|
Veien frem og tilbake igjen - sommeren 2010 |
|
2010-05-19 - Ett skritt frem og to tilbake
I år skal jeg ha en annerledes sommerferie. Jeg skal reise tilbake til steder jeg tidligere har bodd eller har hatt spesiell tilknytning til av andre grunner. Jeg legger opp til en slags helt personlig pilegrimsreise til kjente steder. Ikke fordi stedene er beskrevet i historiske skrifter, ikke fordi det er kjente landemerker eller byggverk, men fordi det er mine energier som ligger der, mine helt personlige og private minner. I mitt liv finnes ikke lenger tilfeldigheter, heller ikke i min fortid. Når jeg legger opp til noe med utgangpunkt fra mitt menneskelige perspektiv og gir rom for fleksibilitet, ledes jeg til å være til tjeneste på beste vis sett fra mange perspektiver uansett.
I det siste har et gammelt sjaman- og healer aspekt fra Lemuria våknet i meg. Jeg forstår mye mer enn før. Jeg ser hva jeg egentlig gjør. Jeg kan gjøre mer avanserte oppgaver med større presisjon enn tidligere. Med forståelsen er det også enklere å sette ord på det jeg gjør på en lettfattelig måte. Jeg trenger ikke lete i hukommelsen etter ord og uttrykk jeg har hørt hos andre, det kommer av seg selv på en hensiktsmessig måte fordi jeg forstår. Jeg har bestemt meg for tilby private healing-sessions, pustetimer og konsultasjoner for en periode. Akkurat nå føles det riktig og healing i en-til-en relasjoner gir meg stor ro og glede.
Min sjels pasjon for øyeblikket er å bringe healing. ”The future is the past healed”. Yrkeshemmeligheten som healer er å forstå at alt man gjør, gjør man for seg selv. Derfor må det begynne med meg. For det menneskelige aspektet er det enkelt og gledesfylt å besøke gamle og kjente steder. Mesterdelen vet å bringe potensialer for allmennheten der det er lettest tilgjengelig mens den menneskelige delen bruker kjente og personlige veimerker. Vi begynner å bli godt samkjørte nå. For meg er de nattlige samtalene i drømme den tydeligste måten jeg kommuniserer med den høyeste bevisstheten av meg selv. Samtalene er enkle, meget personlige og tydelige. Vi har hatt noen dragkamper i det siste hvor jeg har våknet hoderystende lattermild med flere A-HA opplevelser friskt i minne. Det er på tide å la det menneskelige ego gi slipp på ansvar og kontroll og la en høyere bevissthet føre i dansen.
Jeg har lyst på en slags campingferie for å ha friheten til å være for meg selv når jeg har bruk for det. Jeg har også lyst til å treffe shaumbra-venner der jeg kommer. Har sett på bobiler og vurdert muligheter av flere slag. Det førte til mye frustrasjon en stund; valgets kval når ikke ønske og lommebok passer sammen er ingen spøk for det menneskelige sinn. Jeg pustet med frustrasjonen og plutselig kom A-HA opplevelsen: FØLELSEN av NY bil. Brukte biler bærer lassevis av energier fra tidligere eiere og jeg orker ikke det akkurat nå. Da det gikk opp for meg gjorde jeg en rask beslutning og lot handling følge. Jeg gjorde et VALG.
Jeg har skrevet dagbok i flere år og har bestemt meg for å publisere fra den på en eller annen måte i forbindelse med denne turen. Om ikke annet som en blogg på mine egne nettsider. Jeg trenger å legge press på meg selv for å få hull på en byll som kalles skrivevegring. Det har jeg jommen lidd av i laaang tid. Manglende mot til å uttrykke meg har resultert i en akutt heshet som fullstendig har tatt stemmen fra meg. Jeg sliter og trykker frem ord mens jeg ler og vet at det er mye god healing i gang i meg nå. Jeg vurderte om jeg skulle spørre doktoren om hun har noen remedier å anbefale, men må erkjenne at jeg innerst inne vet at dette gir seg bare jeg får hull på byllen som holder igjen alt inne i meg.
Jeg gleder meg til denne turen. Dette har jeg drømt om lenge og jeg kjenner at nå er tiden inne. |
|
Sjelens dans kan gjøre livet vakkert og enkelt.
Bilkjøpet førte meg til Kongsberg. Jeg besøkte Hedenstad kirke. Der følte jeg at mitt nærvær ble høyt verdsatt og ønsket velkommen. |
|
Jeg ble også ført til Kongsberg sølvgruver. Her ser vi inngangen til Knutegruva. Jeg skal tilbake til disse gruvene forhåpentlig sammen med andre shaumbra.
Ah-Mir-Rah av The Great Cosmic Serpent. Ved dammen nedenfor Knutehytta hadde jeg en vakker og gripende opplevelse med nærvær av den høyeste bevisstheten i mitt kollektive I Am That I Am. Kontakten i sølvstrengen er gjenopprettet og den forsterkes og utvikles. |
|
Mark: The Best You Can Be Jonette Crowley arrangerte seminar med sin guide Mark på Sjømannskolen ved Ekeberg. Her ser du Jonette og meg foran tavla med Jonettes notater. |
|
Det handler om å gjenopprette forbindelsen. Om å få kontakt med sitt innerste selv, sin essens. Samtidig er det viktig å ha kontakt med sitt høyeste selv, den delen som har oversikt og ser hele bildet så uforståelige hendelser i livet gir mening. Det lille mennesket i meg skriker etter den trygge guidingen av den delen som har bedre oversikt og større forståelse av den store helheten. Jeg har hatt mengder av opplevelser fra begge perspektiver. Frustrasjonen kommer som svære bølger over meg når disse to delene er adskilt. Da skriker det lille mennesket i meg. Det skriker og lyder fra andre dimensjoner også.
Jeg er stor jente nå. Jeg har fulgt med på Crimson Circle i mange år. Jeg har fått med meg det meste og deltar i Adamus’ mesterklasse. Når bølgene kommer puster jeg med dem. Når bølgene blir større setter jeg meg i bilen, kjører på kjente veier og slipper lyden ut. Jeg sjenerer ingen med det. Ingen snur seg eller ser rart på meg for de hører det ikke. Men sjela mi hører og den svarer. Når jeg har sluppet lyden ut, føler jeg stor ro og en visshet om at jeg er så veldig mye mer enn et lite, forlatt menneske på jorden.
Jeg er nissemor, sjaman og healer. Jeg er menneske, mor og bestemor. Jeg har vært frisk og jeg har vært sjuk, tynn og tykk, snill og slem, fornuftig og gal og veldig mye mer. Jeg er menneskelig ankerfeste på denne jorden for mitt kollektive I Am som kaller seg The Great Cosmic Serpent. Denne slangen tar tak i meg, klemmer kjærlig, men bestemt og så danser eller synger vi sammen. Når bølgene av frustrasjon når oss, er det godt å ha kommet over dualitetens fordømmelse. Når vi sitter i kjærlig omfavnelse finnes intet sted bedre i verden enn akkurat her.
Mitt menneskelige selv fører kjøretøyet og har mye å si. Nylig førte dansen oss til Knutehytta på toppen av Kongsberg gruver. Der satt vi i tett omfavnelse, pustet dypt og rolig og så på solnedgangen. Tanker kom og gikk og jeg filosoferte over den siste ukens turbulens, men jeg nøt livet og slappet av. Så kom en bølge gjennom toppen av hodet så kraftig og bestemt som jeg aldri har kjent det før. For første gang opplevde jeg den høyeste bevisstheten i kollektivet som viste meg at forbindelsen i sølvstrengen ble gjenopprettet mellom den øverste og nederste del av kollektivet i mitt I Am That I Am.
To dager senere deltok jeg på et seminar med Jonette Crowley som kanaliserte sin guide Mark. Der var temaet tilsvarende om enn presentert på Jonette og Mark sitt vis. På Shaumbratreff i Oslo litt etter viste det seg at flere hadde hatt sine unike og personlige, men tilsvarende opplevelser. Det slo meg hvor synkrone opplevelsene var med hensyn til tidsperspektiv. Nå er forbindelsen gjenopprettet slik at det er brakt til det kollektive, menneskelige bevissthets-sjiktet. Endelig!
I dagene etterpå har det vært skikkelig berg- og dalbane for meg. Det har veltet på som flodbølger av følelser. Det gir mening likevel så det er enklere å puste, danse og synge med det. Å puste med en bevissthetskropp som jeg har krever sitt, men jeg stilte til valg som oppstiger og vant voteringen, så jeg klager ikke. Jeg takker for deling i Shaumbragruppa i Oslo og kjenner jeg vil dele mine personlige opplevelse med flere så kanskje det kan være til glede og trøst for andre og. |
|
2010.05.27 – Til siden sammen |